Citrus Golf

Dette er den mindre utfordrende av de to 18-hullsrundene. Navnet er ganske avslørende da den er vakkert anlagt i en gammel olivenlund. Når det blåser, kan man høre hvordan bladene rasler på de ofte hundreårige oliventrærne som kantene fairwayen. Det er også noen strategisk plasserte oliventrær på fairwayen som man ikke vil ende opp bak. Det sies at trær består av 90% luft, men det ser ikke ut til å stemme når det gjelder oliventrær. De første 9 hullene går delvis på en platå blant oliventrærne i det vakkert bølgende landskapet. Det er en relativt enkel start, men det mangler ikke på utfordringer. Det er viktig å holde seg på fairwayen hvis man vil komme tilbake til klubbhuset etter 9 hull med et anstendig resultat. Golfbanen endrer karakter når man spiller de avsluttende 9 hullene. Selvfølgelig er det oliventrær, men flere hull er kantet av majestetiske palmer, og det er mer dramatiske høydeforskjeller. Det blir litt tøffere, og hvert feilgrep kan være skjebnesvangert. Det er flere flotte hull, der man slår ut fra en høyde og kan se hvordan hullet brer seg ut. Hull 15 er et godt eksempel på dette, som er et par 5-hull som man definitivt kan nå på to slag hvis man har medvind og god rullelengde på fairwayen. Det gjelder å unngå out of bounds til venstre, og når man nærmer seg greenen, må man holde tunga rett i munnen da man har både en vannhindring og en strategisk bunker å unngå. Les Olivies er ikke en kort golfbane, men relativt brede fairways gjør at den er mer tilpasset de som har litt høyere handicap.

Skogsbanen, oversatt fra fransk som «Le Forêt», er en variert og morsom bane å spille på. Den er definitivt tøffere enn søsterbanen Les Olivie og krever at man spiller mer strategiskt. Når man går opp på utslagsstedet, føles det naturlig å velge driver på de fleste hull, men det gjelder å tenke seg om både en og to ganger da en forventet birdie eller par raskt kan bli en frustrerende dobbeltbogey. Signaturhullet er hull 6, som er et virkelig godt par 3-hull. Her har den erfarne golfarkitekten Ronald Fream tenkt seg om og tilpasset hullets lengde til feriegolfspillerens nivå. Det er ikke noe vannhull, men følelsen er at greenen er som en øy. Fra gul tee må man krysse en ravine og også over en bunker før man kan lande trygt på greenen. Hullet er bare litt over 120 meter, og dameteeen er smart plassert slik at man egentlig ikke trenger å slå over ravinen. Selv med et mindre vellykket slag kan man klare par med et chippslag og en putt. Umiddelbart etter dette vakre, men likevel relativt enkle par 3-hullet, kommer banens vanskeligste hull med indeks 1. Det er med andre ord en god miks av ulike typer golfhull og vanskelighetsgrader. For mange er hull 12 en favoritt der den langtslående kan nå dette flotte par 5-hullet på to slag. Det er imidlertid forbundet med en del risikoer, og selv om man ligger midt i fairway på utslaget, er greenen godt beskyttet og har ikke mindre enn sju bunkere rundt seg. En god golfbane bør selvfølgelig ha et utfordrende avslutningshull, og det er også tilfelle på Le Forêt. Lykkes man i å unngå både vann og bunkere, kan man se frem til en herlig lunsj på den solfylte klubbhus terrassen.