Golf i Afrodites selskap
Et ektepar står og beundrer Afrodites klippe som stiger opp av havet. De forteller at de har besøkt Kypros nesten 40 ganger. Vi spør hva som får dem til å komme tilbake år etter år. Svaret kommer samstemt: «Varmen.» Det var vi enige i, men vi ville legge til enda en viktig grunn – golfen.
På jakt etter golf og sol på Afrodites øy
Afrodites øy, eller Afrodite som hun ofte kalles på finsk. Slik kunne man beskrive Kypros, og særlig området rundt Pafos, der kjærlighets- og skjønnhetsgudinnen stadig dukker opp, enten i form av et tempel eller gjennom fortellingene om badestedet hennes.
Det er derfor ikke tilfeldig at ett av de fire golfresortene i Pafos-området har fått navnet Aphrodite Hills Resort. Navnet passer godt, ettersom banen ligger nær stranden der Afrodite ifølge gresk mytologi steg opp av havet etter å ha reist på et muslingskall.
Hvorfor valgte vi Kypros?
Vi var tre erfarne golfseniorer som har reist mye rundt i verden. Nå ønsket vi å komme oss bort fra mørke og regn.
Vi vurderte lenge ulike reisemål for senhøsten. Ingen av oss hadde tidligere spilt golf på Kypros, så hvorfor ikke prøve noe nytt, selv om golf her ikke er blant de billigste alternativene. Høsten er nemlig høysesong. Det avgjørende argumentet ble likevel øyas nærmest garanterte solskinn. Reklamene lovet tross alt sol 300 dager i året.
På egen hånd eller med golfpakke?
Vi hadde to alternativer: en ferdig pakkereise eller å organisere reisen selv.
Vi valgte det siste fordi vi ønsket en tur på ti dager, med tid til å oppleve mer enn bare golfresorter. Vi ønsket også et sted å bo hvor alle hadde sitt eget soverom. Å leie et hus viste seg å være den rimeligste løsningen, selv om leiebilen økte kostnadene noe.
Hvis vi hadde valgt en ukes pakkereise, ville Aphrodite Hills Resort uten tvil vært førstevalget. Resorten viste seg å være suveren både når det gjaldt standard og service.
Aphrodite Hills gjorde inntrykk
Dette er et av de mest minneverdige golfreisemålene vi har besøkt. Resorten med sine baner er et imponerende anlegg bygget med betydelige investeringer, omgitt av hoteller, restauranter og et bredt servicetilbud. Samtidig består området av fem til seks landsbylignende boligområder som strekker seg rundt golfbanen. Her bor det mellom 4 000 og 5 000 mennesker fast.
I løpet av turen spilte vi alle de fire banene, og Aphrodite Hills spilte vi tre ganger. Alle banene – Aphrodite Hills, Secret Valley, Minthis og Elea – holdt høy kvalitet, men hadde hver sin personlighet. I tillegg har de ulike eiere.
Den som er på golfreise i en uke rekker neppe å spille alle banene. Bor man på Aphrodite Hills, er det naturlig å spille flere runder på resortens egen bane og kombinere dette med et par runder på nærliggende Secret Valley, som ligger i dalen like ved.
En dag kan man gjerne la golfen ligge og dra på oppdagelsesferd på landsbygda eller besøke kystbyen Pafos, som er rik på historie og antikke severdigheter.
En bane man sent glemmer
Men la oss komme oss ut på banen. Bak golfbanen står et tjuetalls vindmøller på toppen av åsen og våkner sakte til liv i den milde morgenbrisen. Ved klubbhuset går alt raskt, effektivt og uten komplikasjoner.
Det må sies med en gang: Aphrodite Hills er en av de mest spektakulære og særegne golfbanene vi noen gang har spilt. Og vi har tross alt spilt på et stort antall baner verden over. De nærmeste sammenligningene vi kommer på, er Costa Navarino i Hellas og Belek i Tyrkia.
På det imponerende klubbhuset går alt smidig og effektivt. Golfbil er obligatorisk på banen. I hver bil ligger det informasjon om starttid, og bilene er utstyrt med GPS. I oppbevaringsboksen ligger det dessuten et par iskaldt avkjølte vannflasker.
Før utslaget på første hull forsikrer starteren seg om at alt er klart, og ventetiden kan brukes på putting eller et besøk i kiosken.
Først etter de to første hullene forstår man hvorfor golfbil er nødvendig. Fra hvit tee på hull 3 kan man trygt la være å prøve dersom man ikke klarer å slå ballen 240 meter gjennom luften over den dype ravinen.
Vi spilte fra rød tee uten å nøle, men også der måtte man virkelig ta i på flere hull uten nødvendigvis å nå greenen med andreslaget. Bare omveien rundt ravinen utgjør nesten én kilometer, først ned til bunnen og deretter opp igjen til neste utslagssted.
Hull 7 er nok et spektakulært hull, en par 3 over ravinen. Fra rød tee er det riktignok bare rundt hundre meter, men før man kommer dit må golfbilen styres ned en bratt fjellsti med bremsene i konstant arbeid.
Deretter går turen opp til hull 8, hvor en flott utsikt over Middelhavet åpner seg. Utsikten forstyrres noe av bygningene bak greenen, men er likevel imponerende.
Etter hull 9 fortsetter spillet fra hull 10 ved den samme kiosken, like ved resortens vannpark.
De siste ni hullene er betydelig flatere. Ønsker man bare å spille ni hull, er det også mulig, siden bakni kan spilles uten golfbil.
På hull 15 kan man se ned i dalen hvor de grønne fairwayene til nabobanen Secret Valley kommer til syne. Banene har ulike eiere, men det er for eksempel mulig å inkludere et par runder på Secret Valley i Golf Plaisirs pakker.
Da vi kom tilbake etter vår andre runde på Aphrodite Hills, oppsummerte caddiemasterens humor opplevelsen perfekt med spørsmålet:"Spilte dere golf, eller var dere bare på safari?"
Skulle vi oppsummere Aphrodite Hills med tre ord, ble det:Spektakulær, imponerende, særegen.
Secret Valley – et roligere alternativ
Etter Aphrodite Hills føles Secret Valley som å komme til en fredelig dal langt unna resten av verden. Navnet er godt valgt, for her spiller man golf i rolige omgivelser, skjermet fra alt annet.
Klubbhuset er mer beskjedent enn de andre, men samtidig tradisjonelt, hyggelig og funksjonelt. Restauranten minner om en klassisk pub med solide trebord og stoler.
I et hjørne av terrassen står en stor murt ovn hvor et lammelår en dag sakte stekes mørt gjennom mange timer. Fra terrassen er det flott utsikt over banen, perfekt å nyte sammen med en kald «range-øl» før runden.
Igjen lot vi oss imponere av personalets vennlighet og effektivitet. Britisk engelsk var språket vi hørte mest, men også noen svenske gloser fant veien til ørene våre.
Som navnet tilsier, ligger banen innrammet av dalen. De første ni hullene følger den ene siden av dalen, vendingen skjer ved halvveishuset, og deretter går de siste ni hullene tilbake på den andre siden. Layouten minner om en klassisk linksbane.
Selv om området kan virke tett utbygget på kartet, merker man lite til dette ute på banen. Fairwayene slynger seg naturlig gjennom landskapet uten at man trenger å bekymre seg for å slå inn på nabohullet.
Banen trenger ikke nødvendigvis å spilles med golfbil, og er faktisk svært godt egnet for dem som foretrekker å gå. For den tradisjonelle klubbgolferen er dette nærmest en ideell bane. Ett råd fikk vi likevel før vi la ut på runden: Ikke stikk hodet for langt inn i buskene på grunn av slangene.
Spillerne kan velge mellom fem ulike utslagssteder, og de varierte hullene byr på nok utfordringer for golfere på alle nivåer. Banen er utformet slik at selv et godt slag kan ende opp på feil sted, men litt flaks må man jo også ha i golf.
Av en eller annen grunn blir Secret Valley ofte omtalt som den svakeste banen i Pafos-området i anmeldelser på nettet, men det er ikke nødvendigvis riktig. Den er riktignok den mest beskjedne av banene, men for mange er nettopp enkelheten og den avslappede karakteren et stort pluss. Det viktigste er kvaliteten på banen, og der var det ingenting å utsette.
Golf handler først og fremst om helhetsopplevelsen, og ofte er den beste banen den hvor spillet flyter best.
Vår vurdering: "Et veldig hyggelig totalinntrykk!"
Hvorfor reise tilbake til Kypros?
Kypros og området rundt Pafos gjorde et varig inntrykk på oss. Med fire golfbaner av topp kvalitet er dette, uten å overdrive, et utmerket reisemål for golfere.
Vi kommer garantert til å reise tilbake, om så bare for de vennlige menneskene, den gode servicen, maten og ikke minst det nærmest garanterte solskinnet.
Praktiske tips for golfreisen
Vi besøkte Kypros i begynnelsen av november, og dagtemperaturene lå mellom 24 og 26 grader. Om natten sank temperaturen bare til rundt 16-17 grader. Det regnet kun én dag, eller rettere sagt én kveld, men da så kraftig at bunkerne måtte stenges. Naturen satte nok pris på regnet, ettersom tørken hadde vart lenge.
Om våren og høsten går det direktefly med både Finnair og Norwegian til Kypros. Om vinteren må man som regel regne med én mellomlanding. Flytiden på rundt fire og en halv time er behagelig kort. Nattlige avganger og ankomster er ikke like fristende når man har nådd senioralderen.