Reisen går til Costa Navarino

Forfatter: Tobias Sandén

Endelig var tiden inne for reisen til Costa Navarino med Golf Plaisir, og forventningene var i taket. Årets studietur samlet 28 deltakere fra våre kontorer i Sverige, Danmark, Norge og Finland. Hensikten med disse årlige reisene er å utforske og bli bedre kjent med golfdestinasjonene vi anbefaler. De gir også en gyllen anledning til å styrke forholdet mellom kollegaer og samarbeidspartnere. Costa Navarino har en spesiell plass i mange hjerter og er kjent som et av de beste golfanleggene i Europa. Jeg har aldri vært her før, så spenningen var ekstra stor da vi ankom.

Hotellet
Westin Costa Navarino er et sjarmerende femstjerners hotell som har lykkes med å gjøre et stort hotellanlegg hjemmekoselig. Hotellet er utformet som en liten landsby, komplett med et torg omgitt av diverse kafeer og restauranter. Rommene varierer i størrelse og standard, og vårt rom er et klassisk, moderne dobbeltrom med komfortabel seng, rikelig med puter, en romslig balkong, et baderom med både dusj og badekar, samt et åpent vindu mellom baderommet og soveområdet – en nå standard løsning. Det finnes et annet hotell på stedet, The Romanos, som er en del av Marriotts Luxury Collection og knyttet til Westin gjennom den nevnte landsbyen. The Romanos’ femstjerners standard er enda mer fremtredende, og tilbyr en mer privat og intim atmosfære.

Under vårt besøk utenfor høysesongen, var alle restaurantene stengt, bortsett fra buffetrestauranten som serverte både frokost og middag. Maten holder en svært høy standard, og de bemannede stasjonene hvor maten tilberedes på bestilling, bidrar til en hyggelig og verdsatt opplevelse. På liknende hoteller har jeg tidligere opplevd at personalet kan virke uengasjerte, men her på Westin Costa Navarino føles det annerledes. Alle fra caddiemasteren til omelettkokken virker genuint vennlige og imøtekommende.

Golfen
De to golfbanene Hills og Olympic Course befinner seg oppe i fjellet, og det er planlagt en shuttlebuss med avgang kl. 07:20, som tar omtrent 20-25 minutter. Men det ser ut til at det har oppstått litt forvirring rundt tidspunktet, da bussen faktisk går kl. 07:30. Når du ankommer disse to banene, som deler klubbhus, blir du straks fylt med en fantastisk følelse. Golfbiler står klare i en lang rekke, og personalet er på plass for å assistere med bager og eventuelle spørsmål. På vei mot driving rangen passerer vi praktfulle fasiliteter som treningsgreen, chipping green og et pitchområde. Alt er i upåklagelig stand, til tross for at vi nå er i slutten av november! Gleden er tydelig å se, og hadde det ikke vært for tidspresset, ville jeg gjerne tilbrakt en hel dag, om ikke to, på disse treningsområdene. Jeg har derimot ikke hørt så mye om selve banene, så jeg er usikker på hva jeg skal forvente, men som Europas beste golfresort forventer jeg høyt nivå.

Vår første runde går på Hills-banen, og jeg blir umiddelbart betatt allerede ved første tee. Jeg hadde forventet en kortere bane med smale landingsområder, som ville tvinge frem bruk av jernslag fra tee. Overraskende nok viste det seg at banen var ganske bred fra tee, og hullenes lengde oppfordret til bruk av de lengste køllene i bagen. Selv greenområdene på Hills er generøst store. Det mest fascinerende med banen er følelsen av isolasjon på hvert hull. De fleste hullene er omgitt av olivenlunder, og av og til åpner det seg fantastiske utsikter over området. Hullene er som frimerker plassert i det utrolig vakre landskapet.

Etter en rask lunsj er det tid for en runde på Olympic-banen. Overrasket over kvaliteten på Hills, kjenner jeg meg som et barn på julaften. De første ni hullene på Olympic er ganske greie. Jovisst, det er ingenting å utsette på banen, men den når ikke helt opp til standarden til Hills, synes jeg. På begge banene spilte vi fra gul tee, noe som passet bra på Hills, men på Olympic tror jeg hvit tee kanskje ville vært et bedre valg. Generelt virker Olympic å være litt kortere, særlig på par-3 hullene. Noen av disse hullene er under 100 meter, og jeg kunne ønsket meg litt mer lengde her. Samtidig må jeg innrømme at det er utrolig moro med korte par-3 hull. Disse hullene er også designet på en litt spesiell måte, og selv om de ser enkle ut fra tee, merker du raskt at et feilslag vil koste deg dyrt. Etter de første ni hullene åpner det seg en helt ny verden. Nå kommer vi ut til kystlinjen av fjellet, og nesten alle de påfølgende hullene byr på en magisk utsikt over bukten. Kanskje også på grunn av dette, føles designet av hullene bedre. Golfen blir mindre viktig, og det handler mer om å fange det perfekte bildet. Etter runden tar vi oss tid til å slappe av på uteserveringen. Mørket faller på, og stormen som nærmer seg skaper et imponerende skue med lynene i det fjerne. Tilbake på hotellet har stormen ankommet. Regnet er kraftig og tordenen kommer nærmere. Bekymringen for at morgendagens runder kan bli avlyst, er merkbar.

Klokken 06:30 er det på tide med frokost igjen. Samtalen dreier seg om tordenværet som rundt kl. 01:40 i natt var rett over hotellet. Lysglimtene og tordenbrakene kom samtidig og varte i flere sekunder. Selv under frokosten er tordenværet fremdeles hyppig, og tanken på å spille en runde golf virker uoppnåelig. Likevel bestemmer vi oss for å ta skyttelbussen til Bay Course – kanskje vi kan vente ut været der.

Bay Course ligger ned bakken fra Hills og Olympic, så bussreisen tar noen minutter mindre. Overraskende nok begynner været å klarne litt på denne korte bussreisen, og håpet om en runde golf øker. Ved ankomst til Bay Course, begynner solens første stråler sakte å bryte gjennom skydekket, og gleden stiger da vi innser at vi faktisk vil kunne starte runden. Bay Course er en fantastisk vakker bane, beliggende akkurat slik navnet antyder. Et blikk på scorekortet avslører en relativt kort bane, så vi velger å spille fra hvit tee. Nattens regnvær har satt sine spor på banen, og det er utfordrende å finne tørre, eller i det minste mindre våte, områder på fairwayen. Vanligvis er dette stedet utrolig solrikt, med strålende vær fra tidlig vår til sen høst.

Fra det aller første hullet føles omgivelsene fantastiske. Hullet strekker seg nedover mot vannet, noe som gjør det til et veldig fint og innbydende åpningshull. Det andre hullet er kort og følger kystlinjen. Med dagens vind fra sjøen må vi gå opp et par køller. Det er et utfordrende, men utrolig flott par-3 hull, og dette er bare starten. Runden fortsetter, og superlativene strømmer på. Jeg kan ikke huske å ha vært på en bane hvor så mange hull fremstår like vakre i forhold til omgivelsene. Spillemessig passer banen kanskje best for golfspillere med middels til høyt handicap. Som nevnt spilte vi fra hvit tee, og med tanke på både vått terreng og vind, ble runden så utfordrende som den kunne bli. Likevel får jeg inntrykk av at det hovedsakelig er par-3 hullene som virkelig imponerer med sin lengde. De er morsomme, utfordrende og varierte, og i løpet av dagen brukes alt fra hybridkøller til wedger. Til tross for den enorme mengden regn som falt over natten, blir banen aldri gjørmete. Det viser at disse banene sannsynligvis er konstruert etter ypperste standard. Etter runden er vi hjertens enige om gleden ved å ha muligheten til å spille på disse banene. Det er en opplevelse jeg vil huske for livet.

Vi hopper raskt inn i minibussen for returen til hotellet og for å spille på den fjerde banen i området, The Dunes. Jeg har fått høre fra enkelte at dette er den beste banen, så forventningene mine er skyhøye. Og jeg blir ikke skuffet – tvert imot. Denne banen har alt. Utfordrende golfhull med betydelige arealer for både utslag og putting. Bommer du på fairwayen, blir det kostbart. Bommer du på greenen, blir det enda dyrere. Banen byr også på fantastiske omgivelser og utsikter. Selv om vinden er mer enn merkbar denne dagen, føles denne banen mye tøffere enn Bay Course, selv fra gul tee. Hindrene er strategisk plassert, og fairwaybunkerne er generelt litt dypere og vanskeligere her. Det beste er å holde seg unna disse.

Denne runden inneholdt virkelig alt. Mine medspillere viste frem noen herlige slag, der Martin åpnet med å senke en birdie tidlig. Peter hadde en fantastisk start på runden, og senket to flotte birdieputter på hull to og tre. I tillegg satt han både et lobbslag og et 50 meter langt innspill senere på runden. Helt magisk! Mot slutten av runden begynte stormværet. Kraftig regn og sterk vind på de siste tre hullene, og vi opplevde til og med litt hagl. Da det var min tur til å starte på hull 17, tok vinden seg opp enda mer. Hullet målte 140 meter og gikk nedover, så det reelle spillemålet var sannsynligvis rundt 130 meter. Jeg holdt et femmerjern i hånden (som jeg vanligvis slår 170 meter med), men følte det var for lite kølle. På grunn av det strie regnet klarte jeg ikke å motivere meg for å bytte kølle. Jeg bestemte meg for å holde fast ved valget mitt og slo til. Dette femmerjernet ble truffet perfekt, men fløy bare 73 meter! 87 meter gjenstod til flagget, men nå var jeg i det minste på samme nivå som flagget. Et godt slag med et åtterjern endte fem meter for langt, og etter to putter måtte jeg ta til takke med en bogey. Som om ikke det fantastiske spillet til mine medspillere tidligere i runden var nok, avsluttet Martin med to par midt i denne stormen. Jeg tar av meg hatten og nominerer ham til «Player of the Trip».

Jeg kan ikke anbefale en tur hit sterkt nok. Ord strekker simpelthen ikke til. Uavhengig av hvilken bane du foretrekker, vil alle finne minst én bane her som de blir forelsket i. Å benytte seg av en golfbil på disse banene er nesten en nødvendighet. De betydelige nivåforskjellene og til tider lange avstander mellom hullene ville ha fjernet mye av moroa dersom du skulle gått til fots. Men jeg mener at golfbilen ikke forringer opplevelsen her. Du ender opp med rundt 10.000 skritt per runde, og det er selvsagt mulig å gå lengre strekninger innimellom, så lenge din bilpartner passer på bilen.

Det finnes mange flotte feriesteder i Europa, og det er en nesten umulig oppgave å rangere dem. Personlige preferanser og smak spiller ofte en stor rolle. Derfor velger jeg å ikke rangere dem, men jeg kan ærlig si at det ikke er noe annet sted jeg heller ville reist til denne gangen.