21 01 75 88 
Send oss en e-post 
Cynthia Dye som er niesen til den legendariske golfbanearkitekten Pete Dye, har jobbet i mange år med prosjektet West Cliffs. Selv i et turistland som Portugal er det ikke så lett å få bygge på et vernet naturområde, og det har vært en lang og byråkratisk prosess for å få banen i stand. Golfbanen er trolig designet på et mye mindre område enn det som var tenkt i utgangspunktet. Men det føles imidlertid aldri trangt noe sted, og banen følger omgivelsene på en veldig naturlig måte. Skal man være litt pirkete, synes jeg at hull 17 som var et vrient 90 graders dogleg, og selv hull 18, var litt uoversiktlige på hvordan de skal spilles fra tee. De fleste baner har alltid noen hull som man ikke er så tilhenger av, men jeg hadde hørt så mye positivt at jeg nesten ble litt skuffet på slutten.
Jeg vil dog erkjenne at pipen hadde en helt annen lyd bare noen hull tidligere. Hullene som hadde «det lille ekstra», kom som perler på en snor gjennom hele runden, og faktum er at banen har en ordentlig «wow-følelse» hele veien fra hull 5 til 16. West Cliffs er en bane som bare blir bedre og bedre når man får spilt den et par ganger. Selv for de langtslående kan det være en lur idé ikke å spille banen fra det bakerste teestedet. Det er meget krevende der ute, spesielt når det begynner å blåse. Noen steder et det til og med så vanskelig at en mellomhandicaper kan slite med å komme seg frem til fairway når vinden blåser midt imot. Det kan se smalt ut fra tee, men det er først og fremst et synsbedrag, og banen har stort sett brede landingsområder. Disse er det viktig å treffe, for i waste-områdene utenfor spillefeltet kan det være vanskelig å finne ballen igjen. Mitt favorittområde på golfbanen er fra hull 10 til 12. De ligger utrolig vakkert til nær havet. For å være en bane der man hele tiden får en følelse av at havet er nærværende, så er man egentlig aldri nærmere enn 300 meter fra kyststripen.
Praia D’El Rey vs. West Cliffs
Det er ofte vanskelig å relatere til en golfbane om man ikke sammenligner med en annen bane, og dette er to baner som virkelig kan sammenlignes. Praia har sine signaturhull rundt hull 14, det magiske par 3-hullet, der man skuer ut mot det vakre Atlanterhavet og de to gamle forfalne fiskerbodene. Denne delen av Praia som går langs vannet, er utrolig bra – og de beste hullene på denne banen er nok hakket vassere enn de beste hullene på West Cliffs. Forskjellen er at West Cliffs har flere billedskjønne hull med havet i horisonten. West Cliffs har gjennomgående den samme stilen hele runden, mens Praia føles litt mer oppdelt i en park-, skogs-, og seaside-bane, som noen liker, og andre ikke. Jeg synes dog det er vanskelig å si at den ene banen er «bedre» enn den andre, siden begge holder høy kvalitet. Det er til gjengjeld helt klart at de kompletterer hverandre på en bra måte. Jeg tror en hel uke på West Cliffs ville ha vært ganske krevende, og bare å spille Praia hadde føltes litt begrensende når man vet at West Cliffs er rett rundt hjørnet. I tillegg er det flere andre flotte baner langs den samme kysten, og både Royal Obidos og Bom Sucesso ligger i samme området. Uten West Cliffs og Praia så er Royal Obidos uten tvil den beste, og det er også den siste banen som Severiano Ballesteros rakk å tegne før hans alt for tidlige bortgang.
Overnatting og fantstiske bølger
Skal man spille golf langs kysten, er det mange ulike alternativer. Praia og Bom Sucesso har både hoteller og leiligheter. Royal Obidos har et snobbete hotell med bare 39 rom, og innen et par år reises også et helt nytt hotell på West Cliffs. Dersom man ikke vil bo rett ved et golfanlegg, er det en rekke koselige kystbyer, blant annet Peniche og Baleal. Her er det mange fantastiske sjømatrestauranter i ulike prisklasser og en rekke trendy steder hvor alle surferne pleier å henge. Vil man bo på et mer klassisk og historisk sted, har Obidos en vakker mur rundt, og også her finner man mange bra restauranter. Dersom man kun er ute etter golfanlegg, så føles Praia mest pulserende – med et Mariott-hotell, en rekke villaer og leiligheter nede ved vannet – alt med fantastisk havutsikt så klart. Arkitektonisk er Bom Sucesso veldig interessant. Da anlegget ble bygd, falt valget på en rekke unge arkitekter, som fikk frie tøyler til å uttrykke seg. Det er både vakkert og annerledes. Det går dessuten an å bo på Bom Sucesso og samtidig kjøpe en greenfeepakke som inkluderer spill på Praia og West Cliffs.
Sølvkysten = Golfkysten?
Sølvkysten strekker seg mellom Lisboa og Porto. Den lille strekningen ved Obidos, der Praia D’El Rey ligger, vil gjerne kalle seg golfkysten, eller «Lisboas golfkyst», for å få litt drahjelp fra hovedstaden, på det harde golfmarkedet. Faktum er at det er over en time å kjøre til Lisboa, så man reiser ikke dit i en håndvending – og det er ganske dyrt å ta drosje. Algarve har med sine 30-talls golfbaner nok lagt krav på navnet «golfkysten», men uansett hva mankaller seg, kommer jeg garantert tilbake til «sølvkysten». Det er jeg ikke alene om, for når man satser på høy kvalitet på både golf og overnatting, vil gjestene alltid komme tilbake.
